|
|
Gonnies første kull.
Den 23. desember 2005 klokka 19.10 så Gonnies første valp dagens lys. Det var ei tispe, som ble født etter et 57 dager langt svangerskap. Akkurat 15 minutter senere kom den andre valpen, en hannhund. Selv om det var Gonnies første kull, gikk alt ganske profesjonelt.
Hun avnavlet barna sine alene, hentet dem ut av fruktblæra, renset og slikket dem tørre. Omtrent en time etter den første valpen ble født hadde hun renset seg selv og de små fullstendig. Deretter ble det litt roligere for meg og kona mi.
Først la vi den førstefødte på en digitalvekt, den veide akkurat 129 gram. Vektan på sønnen var 141 like etter fødselen. Hver gang vi tok valpene i hånden, ble vi forfulgt av Gonnie med mistroisk øyekast.
Apropos tar i hånden, så en liten mark veier intet og når den ligger i hånden fyller den hånden noe mer enn halvt. Knapt ligger de små hos mamma i kullkisten så starter letingen etter matested. Den lille hannhunden er raskest og finner først mammas brystvorte. Men også den lille tispen finner melkekilden etter noen feilslag.
Å ja, nesten har jeg glemt det viktigste, navnet til de begge. Tispen heter Askja Gonniedatter av Maastadfjellet, Askja var en nordisk gudinne. Hannhunden heter Atle Gonnieson av Maastadfjellet, Atle var en nordisk jarl.
I sommer i år ( 2005 ) fikk vi kennelnavnet vårt fra FCI og på visittkortet vårt står kennel av Maastadfjellet, men jeg kan bare takke Gonnie, at hun har klart fødselen så suverent alene.
For jeg må si, at jeg har lest mye om fødsler hos firbeinte. Men når man konfronteres med praksis, da er man, også uten å gripe stort inn, svett til slutt. Altså Gonnie, takk nok en gang for at du ikke fordret oss så mye.
|
 |
