|
|
Gonnies tredje kull
Vi hadde planlagt at Gonnie skulle ha valper en gang til. Sent om sommeren fikk hun løpetid. Den utvalgte hannhunden fikk
låv fra DCNH og hadde to utstillingsresultater og øyelysing. Etter tre blodundersøkelser hos veterinæren vår ble det optimale tidspunkten for parring bestemt. I slutten av august reiste kona mi og jeg til Norge. Etter halvannen dager og 160 mil kom vi til mål i nærheten av Trondheim.
Alt gikk optimal, hannhunden var interessert og Gonnie også. Etter en kort tid parret de (hverandre). For sikkerheds skyld
overnattet vi og de parret en gang til neste dag. Vi avsjedt med verten vå og kjørte hjem.
Fire dager etter avreise fra Tyskland kom vi hjem igjen. Store velkomsthilsen fra de tre andre hunder. Bare Tjalfe hadde ikke
låv å komme Gonnie for nær, straks flekker hun tenner.
Igjen det samme bild som på Gonnies svangerskap før. Etter en kort tid hadde hun dårlig matlyst og hadde ikke
lyst å gå tur med de andre hunder om morgen. Etter 35 dager kjørte vi til dyreklinikk. En ultralyd skulle gi visshet. Ganske tydelig så vi minst tre skjeletter på monitoren. Sågar de små hjertene så vi banker. Lykkelig og tilfreds kjørte vi hjem.
Den 25. oktober, akkurat 58 dager etter parring så Gonnies første valp av C-kull dagens lys, klokka 20:52. 20 minutter
senere kom nr. 2, 13 minutter senere nr. 3 og da etter 13 minutter helt uventet kom nr. 4. Gonnie gnagde av navlestrengen og renset
valpene og seg selv. Nå hadde kona mi og jeg tid å betrakte valpene nøyaktig. De første tre var tisper
og den siste var en hannhund. De veide mellom 161 og 178 gram. Etter en kort tid søgte de små veien til mammas patter.
Dyktig Gonnie, det har du gjordt super, vi er stolt av deg.
|
 |
