Start - Kontakt - Impressum  
DER MAASTAD HUND - Mitglied im Deutschen Club für Nordische Hunde e.V.
til startsiden

 Start
 Monedensbilde
 Lundehunden
 Hundene våre
 Gonnie
 Gonnies første kull
 Gonnies andre kull
 Gonnies tredje kull
 Tjalfe
 Askja
Brynja
 Brynjas første kull
 Cylja
 De gamle fuglefangernes grend
 Report
 Bilder
 Hos oss
 Gjestebok
 Lenks
 Kontakt
 Impressum
Hei, jeg heter Brynja.

Gonnie & Brynja & Askja
Brynja (midte) med mora Gonnie
og halvsøsteren Askja
Mitt fulle navn er Brynja Gonniedatter av Maastadfjellet. Jeg ble født i slutt av februar, her i Felm, som det fjerde og siste av fire lundehundbarn. Min eldeste bror heter Beite, min andre bror heter Borgar og min søster heter Bera. Faren min heter Eriksro Lundes Fenris og han bor i Norge. Han er norsk champion eller så liknende.

Når jeg var 10 uker gammel ble mine to brødrene hentet fra deres nye menesker. Og noen uker senere var Bera også borte. Med dere kunne man fantastisk leke. Nå har jeg ennå halvsøsteren min Askja og resevefaren min Tjalfe til å leke og av og til, men veldig sjelden, leker jeg også med mora mi.

Det er veldig koselig med matmor og mannen og de andre tre lundehunder i huset i landsby med den store hagen. Vi går ofte tur i nærliggende skogen eller i marka. Iblant kjører vi med bilen til nærliggende Østersjøen og løper om kapp på stranden. Eller sammmen med Tjalfe og Askja skremmer jeg måkene. Men jeg våger ikke riktig ut i vannat. Man kan også ikke drikke vannet, det smakker salt, æsj. Ofte treffer vi andre hunder. Da løper jeg altid til de og gjør. Men når de kommer mot meg løper jeg rask til Tjalfe eller mine menesker. Man vet ja ikke om hundene er også virkelig snill.

Brynja
Brynja Gonniedatter
av Maastadfjellet
Jeg er også allerede reist med Tjalfe og Gonnie og Askja og mine to menesker i den store hvite bilen til Norge. Da besøkte vi venner som også har lundehunder. Eller vi gikk tur timevis uten å treffe noen. Jeg synes Norge er virkelg cool, jeg håper vi dra dit flere ganger.

Hjem får jeg låv å sitter ved mannen på benken. Spesielt når det gir mat, er det virkelig spennende. Jeg får nemlig ingenting, men det er interessant å se hva tobente så spiser, minst lukter det veldig godt. Da ligger jeg meg ganske nær ved mannen og han stryker meg da. Det er øyebikkene som jeg tenker at jeg har tuffet det godt med mine menesker.
Start - Kontakt - Impressum
© 2005 DER MAASTAD HUNDdesigned by www.pepesale.de